Bekjennelser fra en kvasi-idealist

Det finnes grader av både egoisme, sosialt engasjement og rettferdighet. Ingen er hundre prosent idealistiske og få er bare egosistiske i all handling.

I går skrev Bergens Tidende om den tidligere James Bond-skuespilleren Roger Moore som nylig gjestet Bergen. Til avisen uttalte han at han tidligere var en rik og pen egoist. Nå er han blitt Unicef-ambassadør og deltok derfor på en veldedighetslunsj for byens næringsliv der bl.a. en signert 'Moonraker' plakat ble auksjonert bort.

Videre i artikkelen kan vi lese at Moore og hans adelige svenske kone oppholder seg halve året i Monaco og resten av tiden i Sveits. Det er lett å forstå at den gamle Bond ofrer mye for sitt nyfunnede sosiale engsjement.

Men hvor går egentlig grensen? Selv de fleste av de mest idealistiske, frivillige bistandsarbeidere bryter på sett og vis med idealene om en rettferdig verden, enten ved at de går med levis-bukser og nike-sko, handler i en multinasjonal kjedebutikk eller kjøper melkesjokolade. Freia eies av en av verdens største næringsmiddelprodusenter Kraft Foods.

Det er vanskelig å leve på en måte der du helt sikkert underbygger dine egne idealer og verdier om en rettferdig verden uten utnytting av mennesker. Skal man det, må man gi opp sitt ordinære liv, selge alt man eier og flytte til et sentralafrikansk land for å hjelpe lokalbefolkningen. Men kanskje hjelper det mer at man yter hjelp fra der man er.

Etter en snarvisitt til konens hjemby Stockholm, skal Roger Moore tilbake til sin sommerbolig i Monaco. - Nå er jeg ikke lenger en egoist, sier Moore. Det spørs hvor mye det koster han å delta på en veldeldighetslunsj i festspill-Bergen.

Hipp til besvær

Hurra. Jeg rakk akkurat å kjøpe sånne ultra-hippe Converse-sko før Dagbladet Fredag viet dem fire sider.

Egentlig luktet jeg faresignalene lenge før. Med nylig innkjøpte røde ”Chucks” inntok jeg Voldas dokumentarfilmfestival, bare for å merke at de ølsøle-dekte linoleumsgulvene var fylt med like sko i ulike størrelser og farger. Jeg var litt sent ute, jeg skulle anskaffet meg slike før. Da kunne jeg gått rundt med vissheten om at "jeg oppdaget dem først". Og hvis noen skulle spørre meg om jeg også hadde fått meg slike sko, kunne jeg si at jeg hadde hatt slike lenge. Det ville vært tilfredsstillende.

Nå har jeg en motsatt følelse. Jeg føler meg rett og slett utilpass her jeg går rundt i den bakkenære converse-jungel. Vel hadde jeg sett mange med slike både før og etter det skjebnesvangre innkjøpet, men når Fredag skriver om fenomenet vet du at du bare har én ting å gjøre. Rive av deg plagget fort som fasan.

Hvis du har slike, kast dem

Gjenoppstandelsen

Akkurat i det de ivrigste leserne av denne bloggen begynner å bli bra lei trynet til Bono, tar kloden en ny dreining og et nytt innlegg postes i den sjelden lesverdige 'Kjetils betraktninger'.

Bloggen kan love mer av det den er kjent for fra tidligere: skarpe, velformulerte og samfunnskritiske innlegg med snert og (selv)ironi. Første innlegg i den nye æra handler om mote og ungdomskultur, men i fremtiden kan leserne også glede seg over skildringer fra Vestlandets hovedstad Bergen, der undertegnede har sitt nye tilholdssted som student.