Hvis man hadde spurt en gjennomsnittlig ungdom med norsk fra videregående om Agnar Mykles "Sangen om den røde rubin", ville man ni av ti ganger få til svar at "det er den erotiske boken som ble sensurert". Som en med-student i Volda så talende svarte da jeg fortalte hvilken bok jeg leste: "Åja, pornoboken?".Men etter å hatt gleden av å lese boken den siste tiden må jeg konkludere med at dette så visst ikke er noen pornobok. For det første handler den om så mye annet enn hovedpersonen Asks erotiske opplevelser - bare en forholdsvis liten del av boken tar for seg seksuelle temaer. Nå er disse delene forholdsvis intense og Asks begjær ganske stort, men det er direkte misvisende å kalle erotikk for hovedtema i denne boken, slik tusenvis av norske elever antakelig tror.
Videre er passasjene med seksualitet en viktig del av skildringen av Ask og hans følelsesliv, og for fortellingens problem og løsning. Boken handler først og fremst om en søkende og lengtende ung mann som leter etter svar på de store spørsmål i livet; politikk, kunst, livet og kjærligheten. Eller som Mykle så vakkert beskriver det: "lengselen etter hendenes innside". Og for en ung mann (såvel som kvinne) er seksualitet en viktig del av tilværelsen, og skildringene blir dermed en naturlig del av resten av historien, istedet for et upassende fremmedelement som datidens etablisement hevdet.
Beskrivelsene er heller ikke noen ordinær ronkelektyre. Mykles skildringer er litterært kyndige og meningsfulle utover det rent seksuelle. La meg sitere venninnen som anbefalte (rettere kommanderte) meg boken: "Men det er jo vakkert!".
Viktigere enn at påstandene om grisete porno er urettmessige, er det at denne boken er glimrende litteratur, uavhenig av de erotiske beskrivelsene. Boken er definitivt en av de beste norske bøkene jeg har lest. Det er selvfølgelig særlig lett for undertegnede å identifisere seg med den unge og søkende Ask, men boken har kvaliteter alle burde ha glede av. Sjelden tar en bok for seg så mange "store spørsmål". "Rubinen" flommer formelig over av glitrende sitater og livssannheter fra den unge helt. Den er dessuten vidunderlig lekent og underholdende skrevet, med skarpe obeservasjoner og glitrende formuleringer.
Jeg mener altså at boken er grovt urettferdig behandlet. Den betraktes i dag som den omdiskuterte erotiske romanen som ble sensurert, nærmest en kuriøsitet, istedet for en perle i norsk litterurhistorie, som den vitterlig er. Enda tristere er det når vi vet at Mykle etter rabalderet rundt boken aldri ble seg selv igjen som forfatter. Kanskje har vi gått glipp av opptil flere store bøker fra en av Norges skarpeste penner.
BOK: Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin (1956)
