Volda er liten

Etter en liten tur rundt i mitt nye hjemsted er det en ting jeg er sikker på: Volda er lite. Selv om jeg ble positivt overrasket da jeg leste i høyskolebrosjyren at stedet hadde opptil flere utesteder, ble jeg litt skuffet over størrelsen da jeg så stedet med egne øyne. Selve sentrum er ikke mye å skryte av, med noen få butikker tilfeldig plassert i et par gater. Kinoen kan man vel knapt kalle noe annet enn en samlingssal, og servringstedene er få og stort sett ganske nedslitt og veldig harry.

Heller ikke butikker finnes det mange av i Volda. Bygden har riktignok et nokså rikholdig utvalg av dagligvarebutikker (hele seks såvidt jeg kan regne meg til), men når den kuleste klesbutikken heter Cubus er det innlysende at Volda ikke er stedet du reiser til for å shoppe.

Børs og katedral settes ofte opp som ulike størrelser. Man kan raskt konkludere med at her i bygdebyen er det katedralen som seirer. Med minst fire religiøse samlingssteder mot bygdens to banker er det tydelig at voldingene er et troende folkeferd.

Det er ikke bare på antallet menigheter man kan se at Volda har en kristen-pietistisk tradisjon å leve opp til. Også skjenkereglene viser at vi er langt fra både Sodoma og Gomorra. Utestedene stenger på det seneste klokken to, og spritserveringen opphører ved midnatt. Partyløver får dra andre steder.

Når så utestedene har stengt så altfor tidlig, oppdager man igjen at Volda er en liten plass. Det finnes bare et sted å få seg en matbit etter tolv, og det er en Shell-stasjon en kilometer fra studenthuset. Mosjon får man i det minste.

Men nå skal jeg ikke svartmale mitt nye hjemsted. Volda er en vakker bygd, med naturen som viktigste faktor. Og når studentene trår til er det ikke så verst med liv heller.

Studentane kjem!

Volda, 13. august 2005
Stemingen er ikke til å ta feil av. Luften er stinn av forventninger, stress og svak nervøsitet i det en tre-fire studenter med deres obligatoriske haleheng, en velvillig far, mor eller begge to, bærer ut sine eiendeler av bilene utenfor Porse studentheim. Overalt i bygden ser jeg det samme: en ung mann eller kvinne i bil, flankert av en litt mer tilårskommen utgave av samme genmateriale, letende etter den rette adressen. Det er ikke tvil: studentene inntar igjen Volda.