
Igår forstod jeg for første gang hvorfor det overhodet er noen som liker Bare Egil Band. Fordi de er full. Noen med stor egeninteresse for at dette triste prosjektet skulle bli en suksess (rent økonomisk selvsagt), med all sannsynlighet Egil selv, må ha lurt med en CD inn på en fest der samtlige var overstadig beruset og satt makkverket på.
Som med mye annet svekkes, for ikke å si utslettes, både dømmekraft og smak når man er full (jf. ølbriller), og folka på festen har følgelig prestert å digge musikken. Slik har det altså gått til at Bare Egil har solgt opptil flere plater og holdt konserter med publikum, alt grunnet nordmenns hang til flaska. Dét er kanskje ikke noe å være stolt over.
No comments:
Post a Comment